fruktkjøtt

plutselig er man i en verden hvor den man deler den med har en normal døgnrytme, som følge av en normal jobb, og som gjør at mennesket må stå opp ca kl 6 hver morgen. jeg mangler samtlige av de tingene, og blir en og annen kveld sittende våken. når man klør nok i kroppen fra før av, blir man ikke akkurat mindre rastløs av å legge seg vedsiden av en nærmest naken kropp.

nå er jeg våken. og hjernen jobber.